Term
|
Definition
Kjempetuja
• Baret er flatt og aromatisk
• Oversiden er blank, og
undersiden har karakter-
istiske, gråhvite felt
• Hannblomsterstandene er
avlange, opptil 3 mm lange
• Konglene er 1-2 cm lange
med fire-fem par kongleskjell |
|
|
Term
| Thuja Occidentalis 'Brabant' |
|
Definition
Tuja Brabant
Nederlandsk kultivar med
stor vekstkraft
Søyleform med noe løs
og åpen vekst
Svært mye brukt til hekk
fra 1990-årene, men må
klippes regelmessig
Herdig til sone 5 i inn-
landet og sone 6 langs
kysten
Sweet mye brukt til hekk |
|
|
Term
|
Definition
Vokstuja
• Monotypisk slekt
• Fra Japan (opptil 30 meter høy) Hentet til Europa i 1853
• Tåler beskjæring godt
• Aktuell til pyntegrønt
Tåler både solrike og skyggefulle forhold
Herdig til sone 4 i innlandet og sone 5 langs kysten
• T. dolabråta 'Nana' krever liten
plass og er tettvokst
fulle forhold
Herding til some 4 i innlandet of
some 5 langs kysten
• Ofte karakterisert som en
«grovbygd tuja»
• Skuddsystemet er flatt med
korsvis motstilte, skjellaktige
blader
• Baret er blankt, grønt og med
karakteristiske hvite felt på
undersiden
• Konglene er kuleformete med
seks til ti grove kongleskjell |
|
|
Term
|
Definition
Småbiota
Monotypisk slekt
• Finnes viltvoksende på stepper og
over tregrensen i indre Asia (50-
70 cm høye planter)
Introdusert til Europa ca. 1970
• Lav, bred markdekker med
horisontal vekst
• Baret er matt med karakteristisk mørk bronsefarge om vinteren (i forkant i nederste bilde)
Velegnet i fjellhage og skråninger
• Tåler beskjæring godt
• Herdig til sone 6-7 |
|
|
Term
|
Definition
Sypressfamilien:
Vekstform: Tre/busk
Antall frøblader (2-6)
Blomster: sambo eller særbo
Kongleskjell: motstilt eller i krans
Konglestruktur: fovedet eller bær-lik
Endeknopp: sjeldent synlig |
|
|
Term
|
Definition
Nut-ka-sypress
• Bladene er mørkegrønne og
skjellformete
Flatebladene berører hverandre,
mens de motstilte kantbladene ikke
støter sammen
• Knuste blader lukter sterkt
• Hannblomsterstandene er gule
Konglene er 6-12 mm brede med
en brodd på hvert kongleskjell |
|
|
Term
| Chama-ecy-paris Lawson-iana |
|
Definition
Lawsonsypress
• Svært variabel i form og farge
• Stammedannende, ofte med slank
krone
Introdusert med frø til Europa midt på
• Velegnet til klipte hekker
•
Bar brukt til kransebinding og dekorasjoner
• Trives best i kystklima
• Herdig til sone 4 i innlandet og sone 5
langs kysten |
|
|
Term
|
Definition
Ertesypress
• Bladene er skjellformete med
hvite tegninger på undersiden
De er mer tilspissete enn hos andre arter
Knuste blader har syrlig
harpikslukt
Hannblomsterstandene er små og gulbrune
Konglene er 4-7 mm brede, erterunde og har kongleskjell med et dypt innsunket midtparti |
|
|
Term
|
Definition
Einer
Juniperus commünis — einer
• Sirkumpolar art med stor
formvariasjon
Vanligvis særbo
Einer har en viktig plass i norsk tradisjon og kultur: Til krydder og
drikkevarer, pyntegrønt, redskaper,
m.m. Nøysom og vinterherdig
• Bør få en solrik plass |
|
|
Term
|
Definition
Himalayaeiner
Juniperus — forenklet nøkkel
• Bladene sitter kransstilt, og nesten
alle er nålformede
J. commünis, J. squamäta
• Bladene sitter motstilt eller kransstilt, og de fleste er skjellformete. |
|
|
Term
| Scia-dop-itys Verticillata |
|
Definition
Skjermbladtre (den som ser alien ut)
Sciadöpitys verticil/åta — skjermbladtre
Hører til Sciadopityåceae
• Monotypisk slekt
• Fra Japan (opptil 40 meter høye trær)
• Til Europa omkring 1850
Opprettvoksende trær med kjegle-
formet krone
• Trenger lys og lun plass med sur jord,
får lett klorose ved høyere pH enn 6
• Attraktiv til pyntegrønt, men sein vekst
gir begrenset produksjon
• Herdig til sone 4-5
Foto: Ole Billing Hansen
• Langskudd og kortskudd, med
henholdsvis korte, brune, skjellaktige
primærblader og 7-12 cm lange,
blankt grønne sekundærblader —
symfyllodier (dobbeltnåler)
• Kortskuddene sitter i enden av hvert
langskudd, noe som gir nakne partier
nederst på årsskuddene
• Knoppene er små, rustbrune og
behåret med grålige filthår
• Konglene er grønne det første året
og modner til gråbrunt året etter |
|
|
Term
|
Definition
Furufamilien
Oftest sambo (både hann og hun på samme plante)
kongleskjell: Spiralstilt
konglestruktur: forvedet
endeknopp: tydelig, men med skjell
- Viktig kjennetegn: ikke sekundærblader
Modner på ett år, imotsetning til thuja |
|
|
Term
|
Definition
Blågran
Kvisten er gulbrun til
oransje
Knoppene har tynne,
tilbakebøyde skjell
Nålene er 2-2,5 cm lange,
stive, stikkende og
grågrønne til blålige
Nålene peker i mange
retninger
Konglene er 6-12 cm lange,
lysebrune med tynne skjell
og bølgete ytre del |
|
|
Term
|
Definition
Engelmannsgran
•
•
•
•
Alle foto:
Jeanette Brun
Kvisten er først gulbrun,
siden rødbrun
Knoppene er kjegleformete
med noe harpiks og tiltrykte
skjell som peker framover
Nålene er 15-30 mm lange,
tynne og lite stikkende
Konglene er 3-8 cm lange
med brede, myke kongle-
skjell med ujevnt tannet
rand |
|
|
Term
|
Definition
Gran
Kvisten er rødbrun
• Knoppene er spisse, slankt
kjegleformete, brune og uten
harpiks
• Nålene er 1-2,5 cm lange,
stive, spisse, mørkegrønne
og peker noe framover
Konglene er 8-18 cm lange
•
med brede, ofte utrandete
kongleskjell |
|
|
Term
|
Definition
Sitkagran
• Kvisten er lyst gulbrun, men etter
hvert mørkere
Knoppene har harpiks og tiltrykte
•
skjell
• Nålene er 15-25 mm lange med
mørkegrønn overside og to grålige
spalteåpningsbånd på undersiden
Konglene er 6-10 cm lange med
•
bølgete kongleskjell |
|
|
Term
|
Definition
Serbergran
• Kvisten er lysebrun til rødbrun med
mørke hår
• Knoppene er kule- til spisst
eggformete og uten harpiks
• Nålene er 10-20 mm, flate, mørke-
grønne med to brede, hvite spalte-
apningsbånd på undersiden
• Konglene er purpurfiolette før
modning
• Modne kongler er 3-7 cm lange
med brede, fintannete kongleskjell |
|
|
Term
|
Definition
Kystdouglas (sitronduft, mild) Lik edelgran
Kvisten har nålformete, 2-6 cm
lange blader som sitter
skruestilt og radiært
• Bladene er myke, flate i tverr-
snitt og sitter på bittesmå skaft
• Vinterknoppene er tilspissete
og kjegleformete
• Konglene har tredelte
dekkskjell som er betydelig
enn
• Hver kongle faller av som en
samlet enhet |
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
| Edelgran (europaedelgran) |
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
|
|
Term
|
Definition
| Hvitgran 'Conica', kjeglegran |
|
|
